God sommer til alle modellflygere. Undertegnede hadde lastet hengeren kvelden i forvegen for å være klar til avgang grytidlig slik at første flytur skulle være unnagjort før morgenduggen forsvant fra gresset. Slik gikk det ikke, morratrøtt og fæl sleit jeg meg avgårde i halv ni tida. Men jeg hadde klart å lure Ivar til å tru at jeg hadde stått på plassen i femtida og allerede rukket fire turer – Ivar fikk i hvert fall fart på seg da :-).
Jeg kom meg da opp til Evje omsider, der møtte en morgenblid gjeng meg – Ivar, Rolf og Knut. Etter hvert kom også Georg så da var vi totalt fem stk. på Evje den dagen.
Været var nydelig, det blåste en jevn trekk fra hangarsida, vinden lå stort sett jevnt med stripa hele dagen, det var lite turbulens.
Ivar var i storform og fikk adskillelige turer med den store Seafuryen, han klarte også å skape litt spenning i hverdagen med en deadsticklanding. Det er gøy med mange brytere på radioen, men killswitchen Ivar den bør du ikke tukle med under en flight :-). Uansett en ren oppvisning i iskald ro der motoren plutselig stoppet og Ivar fikk landet flyet med halv flaps ute – det ble en lang gåtur for å hente inn igjen flyet.
Knut fikk luftet sin Hangar 9 J3 Cub og all-terrainflyet Skipper. Ikke noe drama å gjengi her, rolig harmonisk og pen cubflyging – i kjent Knutstil. Det ville være dårlig gjort å nevne den noe harde ankomsten som fikk understellet til å gå ut i spagaten slik at den ene strikken i leggen forstrakk seg og en liten feltoperasjon måtte til – så det gjør vi ikke :-). Feltoperasjonen ble bare sånn nesten vellykket for den ene delen av understellet forble litt «slapp i fisken» resten av den dagen.
Rolf var litt mindre heldig, en vrang og vrien motor gjorde at Rolf kastet inn håndkleet og forble tilskuer i sommervarmen. Det går fint an å kose seg på Evje selv om en ikke får flydd noe, men ergerlig det er det, fiks motoren og kom sterkt tilbake Rolf.
Georg kom seg også opp i lufta, fikk gjennomført flere gode turer uten særlig dramatikk, det ser ut som om både traineren og Georg håndterer vind godt.
Selv fikk jeg flere turer med min grønne Super Cub trainer. Mot slutten av dagen da jeg hadde fått drukket meg til mot på kaffe fikk jeg luftet Skybolten også. Den flyr som på skinner, noen påsto at de så smilet mitt gå helt rundt etter endt tur – ja det føltes sånn også 🙂
Kleggen var også ute og fløy denne dagen. Det er merkelig, men når en sitter inntil hytteveggen og slapper av med kaffe og prat så er det ikke en klegg å se, men så snart du har fått flyet i lufta så er de der på armer og bein og i ansiktet. Rolf lurer på om dyra har skjønt at de kan få matro hvis de venter til vi står ute på stripa med hendene fulle av radio og modellfly -jeg begynner å tro på det.
Are Vegusdal, 21.07.2016
