Da jeg for en gangs skyld hadde klart å reke meg opp til Evje for å fly litt, så måtte det selvsagt blåse opp så det rista i bua.
Det ble med den ene turen for den nyreparerte FW 152 H av ukjent kinesisk fabrikat. Den fløy dårlig i utgangspunktet, men for å si det slik – den fløy ikke noe bedre nå. Havarikommisjonen bestående av Sverre, Tom og ego kom til at den mest sannsynlig tipstallet grunnet for lite flyfart i den kraftige medvinden. At modellen i utgangspunktet var veldisponert for tipstalls gjorde ikke jobben lettere for piloten. Selvfølgelig burde jeg jo ha skjønt at jeg skulle flydd med alt hva motoren kunne gå i medvindsstrekkene, men det hjelper lite å si det i ettertid – så har vi forhåpentligvis lært. Heldigvis overlevde piloten og all elektronikken om bord, så det skal nok finne seg et nytt fly.
Sverre var også uheldig og slo hjul med sin modell så den ble litt herpa den også, men den var nok mer reparerbar enn det min var.
Tom fløy noen turer med cuben, den vingla fælt men kom seg ned i ett stykke hver gang. Seilflyet derimot fikk en noe hard landing slik at staget til høyderoret knakk.
Kenneth var den som fikk flest turer med Sticken, den kasta litt på seg den og, men kom ned i ett stykke hver gang den også. Ellers hadde vi en liten diskusjon om elektrofly – skal det være lange ledninger mellom regulator og motor eller mellom regulator og batteri ? Jeg ringte Thorbjørn & Kaare på tirsdag og fikk til svar at lange ledninger mellom batteri og regulator kan medføre at elektrofly får kortvarig røykanlegg. Med andre ord hvis du må ha lange ledninger, så skal ledningene mellom regulator og motor forlenges og ledningene mellom regulator og batterier holdes så korte som mulig.
Sverre forsøkte en stund å få liv i det nye vanningsanlegget – uten hell og tilslutt ble systemet pakket ned og pumpa puttet bak i bilen som reklamasjonsobbjekt.
Så satt vi der da, i le av brakka og skrønte og drakk kaffi, når det bare var meg og André igjen trakk vi inn i brakka for å skrøne videre. Vi satt der og kjente hvordan bua rista i vinden til det var på tide å si takk for i dag.
Are
 |
 |
 |
 |
 |