Det var meldt bra vær denne dagen og dagen falt sammen med et lite spørsmål om vi skulle ta en liten dugnad for å klargjøre bua og sjekke utstyr før vinteren. Jeg har lenge hatt P 47 Thunderbolt fra CMPro stående klar for jomfrutur i påvente av klarvær og vindstille samt en anledning til å smyge meg opp på Evje.
Vel, i dag var dagen her, bilen ble som vanlig lastet med et par tre fly – sånn for sikkerhetsskyld.
Når dugnaden var overstått – se annen artikkel, startet flygingen for de fremmøtte. De fremmøtte denne dagen var Sverre, Georg, Øyvind, Arvid, Alf Rune, André og meg. Været var for så vidt fint, lite vind og relativt ok temperatur, i alle fall frøys ikke jeg på fingrene.
Alf Rune med en stor Katana og Arvid med en Decatlon, var kjappest til å komme seg i lufta. Alf Rune vant konkurransen om å komme kjappest ned også, trist det der, men med litt lim så er den som ny.
Havarikommisjonen konkluderte med litt for magert innstilt motor i det kjølige været.
Etter at Katanaen var bragt til ro i hengeren fortsatte Alf Rune med et Graupner seilfly Øyvind hadde med seg en isoporseiler som fikk luftet seg noen ganger. Georg fikk luftet traineren og Sverre hadde med seg en Ultra Stick som også fikk seg noen runder red oppe. Tror sannelig den kom seg hjem i hel tilstand også. André hadde med seg jet-traineren som fikk luft under vingene og fly slik jetfly gjør med mye ståk og bråk – skalalik er lyden.
Etter hvert ble batteriet til P47 ferdig ladet og jeg fikk puttet det på plass i flyet. Rorutslag ble kontrollert og CG ble sjekket, Alf Rune stilte opp som co-pilot og moralsk støttespiller. Det viste seg kjapt at flyet tryner lett ved Take-off, løsningen ble å holde høyderor mens farta bygde seg opp og slippe opp gradvis. Det fungerte og etter tre forsøk var flyet i lufta, med 4S LiPo og 13×8 i nesa var det så vidt krefter nok til å komme opp i lufta – føltes i hvert fall slik, m.a.o. ingen rakett opp fra bakken dette her. Det var noe uvant for meg og egentlig litt overraskende at det ikke var mer ”gnell” over det enn dette, mulig at temperaturen driver litt ap med LiPo-cellene.
Når flyet var kommet opp i litt betryggende høyde, måtte jeg justere litt på balanseror for å få det til å fly rett og det var alt som trengtes – den fløy som på skinner. Jeg tok flyet opp i tre fire tabbehøyders høyde og dro av gassen, intet annet skjedde enn at nesa vendte nedover og flyet gikk inn i en slak nedstigning. Testet ikke stall-egenskapene, jeg regner med den dropper en ving og spinner nedover ukontrollert dersom jeg prøver. Andre som har testet denne flytypen sier at det skjer – så da vet en på en måte det da.
Et annet tips jeg har fått er å holde farta oppe under landing, jeg tok flyet inn for landing og lot det komme inn over stripa, et par meter over bakken kuttet jeg trottelen og lot det gli inn mens jeg matet inn høyderor. Flyet flatet ut så fint som bare det og landet pent på hovedhjulene og rullet bortover, dessverre glemte jeg at flyet tippet lett over og sluttet å mate høyderor – pilotfeil med tryning som resultat. Jeg synes ikke at landingshastigheten var spesielt høy, ingen trainer hastighet men ikke langt unna heller.
Siden det var jomfrutur og fordi jeg synes det virket som om flyet ikke direkte var overmotorisert, for å si det slik, ble turen ble gjennomført med full speed for det meste av tiden. Ca 7 minutter varte turen og jeg puttet tilbake 3097mAh på batteriet, det skulle gi meg ca 9,5 min flytid totalt innenfor 80% av batterikapasiteten.
Selv om jeg bare fikk en tur med P47 i dag er jeg fornøyd, flyet viste seg å fly som bare det. Farta er mer scalariktig, men jeg kommer til å oppgradere til 5S LiPo til neste gang, jeg liker å ha litt mer krefter til rådighet enn det jeg hadde i dag.
Mvh are
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |