På fredag gikk jungeltelegrafen om at folk skulle prøve å treffes for å fly på Evje dersom været tillot det.
Det var ikke annet å gjøre enn å løpe ut i hobbyrommet og sette diverse batterier til lading.
Med ti flyklare fly var det ikke lett å bestemme seg. Men, F6F Hellcat hadde jeg lyst til å ta jomfruturen på hvis det skulle falle seg slik så den ble plassert først ut i bilen.
Bilen så slik ut ved ankomst til Evje kl 0930.
15 friske og opplagte voksne og to barn stilte opp utenfor Ternevig sykehjem klokka 1200 for å delta i dugnaden til Agder Modellflyklubb.
Ikke før jeg hadde sagt ”ingen flere prosjekter på meg på en stund”, så dumpet et nytt et ned i fanget mitt.
Kim Frode var for en tid tilbake uheldig med en Waco (30 size, vingespenn 101 cm) og flyet hadde siden stått stille i en krok nede på byggelokalet vårt. Til slutt greide jeg ikke å dy meg og spurte om han hadde tenkt å gjøre noe med ”vraket”. Svaret var nei, men jeg kunne bare sette i gang hvis jeg ville ha det.
Jeg ble oppfordret til å lage en liten tråd på byggingen av denne Super Cuben fra Flair. Jeg har ikke gjort dette før, så det kan jo bli litt spennende.
Først litt om dette flyet. Det er en trainer fra Flair som er utformet som en Super Cub. Sånn sett har jeg passert trainerstadiet, men jeg tenkte denne kunne bli en fin søndagsmodell med avstressende flykarakteristikk. Og, siden Cessna Bird Dogen er historie så trengte jeg en arvtaker.
Denne artikkelen er skrevet som en liten advarsel til alle mot å stole blindt på at mottakerbatteriet er oppladet selv om man akkurat har koblet fra lader. Bird Dogen min fikk sin siste tur på Evjetreffet 2007 på den måten.
Jeg hadde som vanlig ladet mottakerbatteriet over natta før treffet og tenkte ikke mer over det. Kobler opp og fyrer opp motoren. Flyet flyr flott noen runder før det plutselig vipper over og smekker i bakken.
Vel hjemme tar jeg et overblikk over skadene og mottaker batteriet blir sjekket. Jeg setter batteriet til lading, etter en stund piper laderen og indikerer full ladet. Så setter jeg laderen på utlading. Få minutter etterpå er det tomt. Det viser seg at jeg kun får inn/ut 100 mAh. Ei eller flere av cellene er antakelig døde.
Moralen i historien blir vel å skaffe seg voltspy eller i det minste å se hva laderen sier om hvor mye som er puttet inn batteripakka før en bare røsker ut ladeledninger og stapper ting inn i bil og suser til stripa.
Og Bird Dogen er avskrevet: Store skader i nesa og nærmere inspeksjoner avslørte brist i kroppen mot halen. Et fly med turbulent fortid har bitt i gresset for siste gang.
Vi fant ut at vi ville ha en slags juleavslutning på lokalet. Men det var ikke lett å få samlet troppene så tett oppunder jul. Så det ble Ivar, Kim Frode og meg som møttes over en pizza, cola og kaffe. Litt senere knakket det på vinduet og Per Vassbotn ville inn og med seg hadde han to 11×7 propeller til meg.
Det ble mye prat om modellfly og framtidsplaner, særlig var Ivar full av drømmer – som vanlig. Som Per sa så er det på tide Ivar at du setter i stand minst ett av de mange flotte prosjektene som ligger, henger og står rundt om i hobbyrommet ditt. Du har prosjekter nok til du blir 147 år du! Problemet til modellflyfolk er at det er så altfor mange flotte modellfly der ute som venter på oss. Vi klarer ikke å la vær å bli forelska, for en deilig sykdom vi ”lider” av.
Ellers var vi sårt enige om at det hadde blitt lite luft under vingene på modellflyene våre i år. Men det kommer ett nytt år og da kommer vi sterkt tilbake – håper vi.
Ellers er vinteren høysesong for bygging. Jeg har det til felles med Ivar at hobbyrommet er knadd med prosjekter, enten som flis i esker eller ARF og så har jeg en del aldeles nydelige tegninger liggende som jeg må få omsatt til flygbare modeller. Dessuten har jeg opptil flere påbegynte og halvferdige greier liggende og slenge.
