Den første turen med et selvbygd fly er en nervepåkjenning. Første betingelse er vindstille, og gjerne uten tilskuere. Jomfruturen tok jeg 29. mai litt før kl 9 mens Rolf fremdeles var under dyna.
Jeg kunne gjerne ha brukt mer tid på å finne ut hvorfor flyet trakk til venstre hver gang jeg ga gass. Det ble en vinglete take off og litt bratt for å unngå gresskanten. Heldigvis var det nok motorkraft og fikk god høyde før tippstallen kom i en sving med for lite fart. Denne var jeg blitt advart mot kunne komme, og var forberedt. Det var ingen fare for krasj, men en ekkel opplevelse.
Etter å ha trimmet inn høyderoret, roet ned nervene med noen slake svinger og rette legger, gikk jeg inn for landing etter at de oppsatte 3 minuttene var unnagjort. Med nesa svakt nedover, avslåtte motorer, ingen flaps, utflating noen dm over stripa, gikk landingen faktisk som på skinner. Ikke et eneste hopp.
Det ble 3 turer denne formiddagen. Tross forsiktig bruk av høyderoret, ble alle take off’ene for bratte.
De to neste turene ble take off’ene fortsatt for bratte. På den 3. turen satte jeg Guardian fra Eagle Tree i 2D-modus. Høyre propell var kappet 5 mm for å få samme trekkraft som venstre motor. Denne takeoff’en ble tilnærmet perfekt, med slak stigning.
Neste formiddag var det igjen vindstille. Take off’en i 2D-modus ble igjen perfekt. Så kom vinden – heldigvis. Det ble kun denne turen før hjemreise. Da jeg demonterte vingen og koblet fra motorstrømkablene, løsnet en lodding. Sannsynligvis har jeg beveget på ledningen under lodding før tinnet har stivnet, og dermed fått en dårlig forbindelse. I dette flyet bruker jeg egne batterier til mottaker, men en bratt take off uten motorkraft ville sannsynligvis ikke endt bra.