Det hele startet 17. mai i år da Ivar kom opp på hytta vår for å feire bursdagen sin med is og kaffe. Da han nevnte at det hadde vært moro og vært på flyshow i Duxford, sier kona mi at kunne jo vært noe for meg – at ikke vi gutta tok oss et velfortjent avbrekk i hverdagen og dro over. Det tok noen sekunder før jeg oppfattet at jeg over kaffebordet, uten å spørre, hadde fått beskjed om å reise til Duxford.
 |
Ivar nevnte tanken for Ralf og dermed var vi tre. Litt leiting på nettet og vips hadde vi funnet en pub med motell og overnatting fra torsdag til mandag.
Det var tre forventningsfulle og svært reiseklare gutter som møttes på Kjevik. På Kjevik ble det opplyst at flyet som skulle gå kl. 1930 var forsinket og ny avgang var kl.2105. Jaja, slike små tilbakeslag tåler vi – tenkte vi. Siden vi hadde bestilt leiebil for fire dager fra Hertz på London City flyplassen, så fikk vi Hertz på Kjevik til å ringe og si i fra at vi var forsinka og at det ikke var vår feil og om de kunne vente litt på oss slik at vi kunne få nøklene til bilen. Nei var svaret, det at vi var forsinka dreit de i, det var vårt problem. Elendig service fra Hertz sin side, greit nok at flight nummer ikke var oppgitt på reservasjonen, men de fikk telefon fra Norge med beskjed om at vi var blitt forsinket. Ok, da fikk vi bare se da når vi kom ned hva vi skulle gjøre. Så fant vi ut at vi likegodt skulle sjekke inn og gå og sette oss å vente. I innsjekkingen fant de ut at Ralf sitt pass var utgått på dato. Ivar heiv seg rundt og ringte politiet i Kristiansand, hvis Ralf kom ned med en gang så hadde de en person der som kunne hjelpe med nødpass. Kona til Ivar ble rekvirert og i beste «The Stig» stil ble Ralf transportert ned til sentrum og opp igjen. Han rakk det med 20 minutter, hadde ikke flyet vært forsinka så hadde trioen blitt redusert til en duo – det var på godt norsk «close call».
Framme på London City airport kunne vi bare konstatere at fuglen var fløyet, gjøken hadde virkelig driti i oss og vår reservasjon av leiebil – Thank you Hertz, you will be remembered. Ok, hva gjør vi da, tre stk «glade» nordmenn i London, uten bil og 12 mil unna overnatting kl. 2200 om kvelden? Vi praia en sånn London taxi og «suste» opp til puben, bare for å ha sagt det, det finnes mer komfortable biler å kjøre enn de tradisjonelle londontaxiene.
Vel fremme på puben ca. to timer seinere, ble vi tatt vel imot av de som driver stedet, fikk hvert vårt rom og et glass av det lokale ølet. Sov godt den natta. The Eltisley Pub ligger i Cambridgeshire ca 2-3 mil unna Duxford. Puben og motellrommene var helt ok, maten var god og ølet godt, stedet kan trygt anbefales.
Fredagen ble brukt i Cambridge, vi tok bussen – en laaaang tur siden den tydeligvis svingte innom hver eneste lille avkrok for å få med seg alt og alle som bodde ute på landet. Men det var i og for seg greit det, vi fikk sett mye av landsbygda fra toppen av dobbeldekkeren. I Cambridge var det et Hertz kontor, vi gjorde et forsøk til på å få tak på den bilen vi hadde reservert, men betjeningen var lite hjelpsomme og var ikke enige i at det var dårlig service fra deres side å ikke vente på oss selv om de var blitt fortalt at vi ble forsinka. Sånn, nå er vi ferdige med Hertz bilutleie for denne gang (beklager gjentakelsen Hertz, men vi er fortsatt forbanna på dere). Ellers var det mye fint å se på i Cambridge, en studentby, mye pent å hvile øynene på, flott arkitektur med fine balkonger og linjer.
Siden vi ble snytt for leiebilen vi hadde reservert fra Hertz (beklager men der kom det igjen), så tok vi likegodt taxi til og fra flyshowet. Dermed hadde vi kjapp og grei transport til og fra og slapp å tenke på hvilken side av veien vi burde holde oss på osv.
Vel fremme på Duxford oppdager Ivar at han hadde lagt igjen billettene på rommet – det ble omtrent like dyrt å ta taxi tur retur for å hente de som å kjøpe nye, så da ble det å kjøpe nye billetter. I billettluka opplyste de oss vennlig om at å få refundert billettene som lå på rommet når vi kom igjen på søndag var ikke mulig – dessverre.
Når alle utfordringer var vel overstått kunne vi omsider lene oss litt tilbake og la det synke inn at vi faktisk vandret rundt blant vakre kreasjoner utstyrt med Rolls Royce Merlin, Pratt & Whitney osv. Tiger Mother og Rapider fløy turister non-stop før og etter selve flyshowet som startet kl. 14 og varte til kl. 17.
Det er noe eget å stå 10 meter fra disse flyene og høre de starte opp, og varme opp motorene før take-off. Fikk ikke mindre lyst til å bygge scalamodell etter dette. Formasjonsflyging og low-pass med de gamle krigerne var verdt inngangspengene. Dakotaen fra Norge deltok på showet, og vi fikk med oss mange kommentarer fra engelsktalende at de var imponert over måten det ble fløyet på, krappe svinger i rimelig lav høyde – det er bare nydelig, et vakkert fly den dakotaen. Jeg tok en del bilder fra showet, dessverre har jeg bare ei 70mm linse, så det er begrensa hva slags kvalitet og nærmehet jeg får av flyene i lufta, men jeg prøver.
I tillegg til flyshow på Duxford, så er det flere hangarer med permanente utstillinger at all verdens fly og militære kjøretøy. Utrolig hva de kan få plass til i slike hangarer, artig å kunne vandre rundt blant fly man har lest om. En egen hangar var avsatt til militære kjøretøy der de var satt opp i dioramaer.
For de av dere som ikke har vært her før og opplevd det, dette er en av de 1000 tingene som skal gjøres før en sjekker ut for siste gang.
Are
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |