En halv reversert Cuban 8 (ble det riktig Sverre) var alt som skulle til for å bringe Miss Stang/Morrostangen tilbake til byggesett.
Når man blir overmodig så går det gæli til slutt, nevnte øvelse bør gjennomføres med nok fart og høyde slik at piloten rekker å rette opp igjen og passere over stripa – ikke under slik mitt fly forsøkte.
Jaja, learning all the time.
Bortsett fra min fadese var det lite uhell å skue, jeg hadde noen forsøk på take-off med den lille Wacoen som av forståelige grunner frembrakte noen kommentarer og latter borte i solveggen, går ikke noe nærmere inn på det enn å si flyet skjente til høyre og venstre under take-off så en skulle tru at piloten hadde vært på en tredagers rangel.
Ellers så lærte Thor Arne at dobbeldekkere mister flyfart fort – særlig under landing, eneste skade var en brekt propell.
Mye folk denne dagen som startet med litt regn men gikk over til vindstille og bortimot perfekte flyforhold, lite knott og mygg var det også.
Mvh
Are
Tom landet sin Sagitta med høyeste karakter om vurderinga hadde vært i turn. Det ble ”salto” som ble avsluttet med en ”dobbet engelskmann”. Det er godt epoxy og glassfiberduk er funnet opp. Andre’ sprakk eksosmanifoilen så det hørtes, og Jo måtte haste av gårde fordi kona hadde sagt at nok er nok. 
Da jeg for en gangs skyld hadde klart å reke meg opp til Evje for å fly litt, så måtte det selvsagt blåse opp så det rista i bua. 
La det bare være sagt, bedre enn dette skal det mye til at det blir. Solen skinte fra skyfri himmel, termikken boblet som besatt og vinden var i det store og hele fraværende. Det var godt med folk og tett mellom avgang og landing, smilene satt løst og jamen virker det ikke som folk på generelt grunnlag var glade for å treffes etter en lang og snørik vinter. 
Mens værgudene benyttet påsken til å få fjernet de siste rester av gjenstridig snødekke, satt modellflygerne og økte besøkstallene på yr.no til nye høyder. Blir det bart? Får vi flydd? Ja, det skulle vise seg at ensporede modellflygere skulle få ønskene oppfylt. Jeg var oppe lørdag og mandag, og begge dager krydde det av flyhungrige sjeler, som endelig kunne prate fly, fuel og termikk igjen. Dette var trivelig gutter, vi sees til helgen.
Ivar spurte om noen hadde lyst til å bli med til Fagernes Flyshow 2010. Siden jeg ikke har vært på dette flystevnet før, men har hørt så mye bra om det, så bestemte jeg meg for å gi det en sjangs. 
Når flykløa blir for ille er det bare å gi etter å la seg rive med og hoppe ut i det. Jeg hadde fått montert ski på Tango 40 og var litt spent på hvordan det ville være å fly med slike plattføtter. I tillegg var den nye radiopulten ferdig, så en test av begge deler ville vært moro. 
Det var meldt bra vær denne dagen og dagen falt sammen med et lite spørsmål om vi skulle ta en liten dugnad for å klargjøre bua og sjekke utstyr før vinteren. Jeg har lenge hatt P 47 Thunderbolt fra CMPro stående klar for jomfrutur i påvente av klarvær og vindstille samt en anledning til å smyge meg opp på Evje. 
Rolf og jeg hadde en løslig avtale fra en stund tilbake om at vi skulle dra opp til Evje denne torsdagen, så da værmeldingen lovet delvis skyet oppholdsvær var valget lett – her skulle flys 🙂 
Denne lørdagen hadde jeg sett frem til lenge, veldig lenge, for nå skulle jeg endelig fly jet igjen. Så for første gang var jeg den første som ankom stripa, faktisk var jeg der så tidlig som halv ti og det er så tidlig at frosten ikke har forsvunnet fra marka og isen på elva såvidt har smeltet 😉