 |
Du tror det ikke før du får høre det …..eller se det Hans arena er
|
Vi var som medpiloter såpass nyskjerrige på Pers nedvurderte pilotliv at vi ville bivåne det hele på en Nordisk Cup for linestyrte modeller på et stevne i Ålborg 26.- 27.mai.
Bart, Bjørn Vidar, Mikal og undertegnede dro med ferga til Danmark torsdag 25.mai på kvelden. Gjorde et aklimatiseringsstopp med overnatting på Fyrklit i Hirtshals og dro så tidlig vi orket neste dag til Ålborg………og der åpenbarte det seg et miljø utenom det vanlige. Her var det samlet piloter fra Russland i øst til Canada i vest. På en odde ut mot Limfjorden var arrangørklubbens arena med bane for stuntflyging, Et høy tnettinggjerde begrenset arenaen for racing og en skjermet plass mellom høye trær utgjorde plassen for combatflyging. La det være skrevet med en gang. Sammenlignet med Pers ekstrempilotliv er vår innsats bak stikkene på Evje mest for "puddinger".
 |
 |
 |
 |
Arenaen for combatflyging var den råeste. Hver kamp engasjerte 2 piloter med verneutstyr, enkampdommer, et dommerpanel sekretariat, og minimum 2 mekanikere.
Utstyrslista for piloten er et arsenal av flygende vinger med 2.5 cc motorer på "nesten" fri eksos med trykkinnsprøytning. Vingene har en hastighet på rundt 170 km/t, har ei line på ca. 15 meter og har en 3 meter lang papirstreamer hengende bak. Og så begynner råskapen. I denne farten kjemper flygerne om å kutte streameren. De står i samme sirkel og sirkler om hverandre. Lyden er meget høy, og det krasjes mye. Da drøsser flyene som små fyrstikker til bakken. …og før alle bitene når bakken har mekanikerne startet opp et reservefly. Det jobbes deretter intenst med å flytt restene av streameren til det nye flyet, og så er det opp igjen. Hele kampen skjer i løpet av 4 minutter.
Per møtte en svenske i første kamp, fikk lik poengsum og fikk omkamp. Det gikk ikke så bra. I neste kamp møtte han en proff østeuropeer …….og så var det slutt med minus fem fly i kassa.
 |
 |
 |
 |
Racing var like rått. Tre flygere i samme sirkel. Førstemann til 50 runder med 3 tankinger. Per ble disket fordi den innleide svenske mekanikeren hadde et naturlig feil tyngdepunkt. Han støttet seg med handa på feil side av ei markering under tanking. I siste omgang sendte mekanikeren flyet innover i sirkelen, linen hektet i gresset og så var det slutt den gangen også. I siste forsøk krasjet han selvfølgelig. Per er god i stuntflyging, men motoren stoppet da den øyensynlig skulle hatt litt mindre fuel i varmen.
Det var ingen nordmenn med i den råeste racingklassen. Når flyet går 300km/t i en sirkel med r = 12 meter, så vil jeg tro alle nord for Odderøya vil se sin begrensning.
Javel Per. Det var magert med fly bak i bilen på hjemturen, men det var verd det. Vi i supportergjengen takker for en flott opplevelse. Vi forstår nåbedre hva du mener når du sier at linestyrt flyging er ekstremsport.
Hilsen supporterne Bart ,
Bjørn Vidar , Mikal og Tom.